Sider

onsdag den 11. december 2013

Sankthansurten og dens familie.

Jeg har gennem flere år samlet foto fra haven i mapper med navnet på den familie, som de enkelte planter hører ind under. På den måde er det hurtigt at finde et foto igen. Da jeg ikke kan sige mig helt fri for at have en samlemani, er der nogle af familierne, som gennem årene er blevet repræsenteret med en del slægter, arter og sorter.
En af de familier - som en del af planterne hører ind under - er stenurtfamilien, og nu hvor det er koldt og vådt udendørs, har jeg sat mig for at lave et indlæg, som jeg længe har haft lyst til. Jeg vil starte med stenurt, som har givet det danske navn til familien. Der er mange arter af stenurt. Deres blomster minder meget om hinanden og har i  de fleste tilfælde gule, rosa eller røde nuancer. Nogle få har hvide blomster. De er også alle glade for en solrig plads med et godt dræn, og deres blade er tykke og saftholdige, men de forskellige arters blade har hver deres særprægede facon i grønne, grågrønne, grå eller rødlige nuancer. Stenurt vokser naturligt i mange forskellige egne rundt omkring i verden, og hvis man vælger forskellige arter, kan man have blomstrende stenurt fra forsommeren til hen på efteråret. Gennem årene er det blevet til en del forskellige, men de første købte jeg, fordi jeg i starten stod og manglede noget, der kunne gro et sted med sol og tør jord. Her er de i høj grad specialister. Et andet plus er, at de stort set ikke kræver pasning, og så har nogle af dem oven i købet stedsegrønt løv, som er med til at give haven lidt liv i de mørke måneder.

Bidende stenurt eller Sedum acre, som vokser vildt langs vore strande, er temmelig hurtigt voksende, men jeg kan nu godt lide den, og det overflødige er nemt luget væk. Den trives i fuld sol på tørre steder, hvor den lyser op med sit flor af gule blomster fra starten af juni til ind i juli. Efter afblomstring skal den lige pudses lidt af, så er den hurtig frisk grøn at se på igen.











Hvid stenurt Sedum album. Arten trives på et kalkholdigt og stenet voksested i op til 1500 meters højde på klipper og på tørre og halvtørre græsgange. I Danmark findes den vildtvoksende på Bornholm, men er sjælden. Ligesom bidende stenurt breder den sig hurtigt og et lille løst skud slår nemt rod.









Sedum alba "Purpureum" med det rødbrune løv breder sig knap så hurtigt. De blomstrer cirka samtidig fra midt i juni til midt i juli.
















Til venstre Japansk stenurt Sedum cauticula "Lidakense". (Farven snyder på grund af lyset. Den er mere lig farven på planten ved siden af). Arten cauticula stammer fra Japan. Den trives på tørre solvarme steder.
Jeg har mistet etiketten til planten til højre, så der har jeg ikke noget navn. De blomstrer stort set samtidig fra midt i august til hen i september. De har også det tilfælles, at det går ud over blomsterne, hvis det er en våd sommer.

Denne lille stenurt er en af dem, som jeg har købt uden navn. Ved at lede på nettet har jeg fundet ud af, at det må være en Sedum dasyphyllum. Om den har et sortsnavn, ved jeg ikke. Sedum dasyphyllum stammer fra et område, som strækker sig fra det centrale Frankrig til Sydtyskland og ned til Nordvest-Afrika. I alperne vokser den fra 2000 meters højde. Den trives i sol på et sted med et godt dræn. Den starter med at blomstre midt i juni.



Høststenurt (Sedum ewersii). Arten stammer fra Himalaya og Mongoliet. De grågrønne blade får et rødbrunt skær, hvis den vokser et tørt sted. Den blomstrer fra midt i august til hen i september. Blomsterne kan blive kedelige, hvis vi kommer ind i en regnfuld periode, lige når de skal til at blomstre.












Sedum floriferum "Weihenstephaner Gold". Arten floriferum stammer fra det nordlige Kina. Den er meget rigtblomstrende. Hovedblomstringen starter i begyndelsen af juni. Sidst på sommeren starter den næste blomstring, som kan fortsætte hen i oktober.













Spansk stenurt (Sedum hispanicum) er en to-årig plante, som stammer fra Syd- og Østeuropa. Det første år udvikler den nye stængler med blade og året efter blomstrer den fra starten af juni til ind i juli. Den sår sig selv, så selvom de afblomstrede skud dør væk, er der nye planter på vej.













Sedum kamtschaticum er med sin varme farve en af mine favoritter. Arten stammer fra Kina og Korea. Den trives på en varm og solrig plads i let jord, som gerne må være sandblandet. Den blomstrer fra midt i juni til hen i juli.

Sedum oreganum er iøjefaldende med sine varme farver, når den blomstrer i slutningen af juni og det meste af juli. Den gror fint i halvskygge, men  kræver sol for at blomstre. Den beholder løvet om vinteren.














Sedum pachyclados stammer fra høje bjerge i Afghanistan og Pakistan. Den trives i en normal til tør jord i sol. Den danner store kompakte puder og beholder løvet hele året. Allerede i sidste halvdel af maj måned får den fine hvide blomster. Her har den dog aldrig været særlig rigtblomstrende.







Bjergstenurt Sedum rupestre - for jeg mener, at det må være den, som jeg har købt uden navn - selv om det har undret mig lidt, at den ind i mellem viser tegn på, at den er tørstig, når der i bøger står, at den vokser naturligt på sandede steder og på stengærde.













Sedum sieboldii "Mediovariegatum" med de flerfarvede blade venter med at blomstre til midt i oktober og står med sine rosa blomster til hen i november lidt afhængig af hvor tidligt vi får frost. Arten stammer fra Japan. Her hos os vokser den i almindelig lermuldet jord, som er skubbet lidt op, så vandet ikke kan blive stående. Den kommer hvert år, selv om jeg aldrig har haft vinterdækket den.






Pudret stenurt Sedum spathulifolium "Purpureum" til venstre danner en kompakt pude, som slutter tæt til mellem stenene. Arten stammer fra Nordvestamerika. Den trives bedst på tør sandet jord i sol. Den blomstrer mest i solrige somre. "Cape Blanco" til højre har været lidt længere om at blomstre første gang. De starter med at blomstre omkring første juni og blomstrer måneden ud.


Sankthansurt Sedum spectabile "Stardust" til venstre og "Xenox" til højre har jeg ikke haft så længe, men jeg er blevet rigtig glad for dem. Arten stammer fra Kina. De trives i veldrænet ret tør jord i fuld sol, men foretrækker at den er næringsrig.




















Navnet på denne sankthansurt er smuttet, og farven er ikke så "ægte" på billedet. Jeg har haft den i nogle år efterhånden og er glad for den.


Rød stenurt Sedum spurium. Den til venstre har jeg fået forærende og kender ikke navnet. Til højre er det "Purpurteppich".




















Sedum spurium "Album Superbum" til venstre og  "Variegatum" (brogetbladet stenurt) til højre. Arten spurium stammer fra Kaukasus. Sedum spurium er ekstremt tørketålende og jo mere tør og solrig vokseplads de typer med de rødlige blade får, jo mere røde bliver bladene. De starter alle blomstringen i starten af juli.

Stenhøjsguldregn Chiastophyllum oppositifolium hører også til stenurtfamilien.

Det er første år, at den har været så rigtblomstrende. Måske har den kvitteret for den lange tørre sommer, vi har haft i år. Den foretrækker i hvert fald en tør, veldrænet og kalkholdig jord i fuld sol. I Kaukasus hvor arten stammer fra vokser den i 2000 meters højde.













Den brogetbladede variant "Variegatum" har i et par år stået og skrantet, men det ser ud til at den nu er ved at finde sig til rette.










Jeg ved ikke om denne lille søde plante, som jeg købte på et plantemarked i august, har et navn på dansk. Der fulgte ikke noget navn med, da jeg købte den. I kender det sikkert. Jeg måtte bare have den. Heldigvis har vi nettet, så det lykkedes mig at finde frem til, at det er en Sempervivella alba. Arten stammer fra Himalaya. Den kræver et godt dræn og skulle kunne trives mellem sten ud i sydsiden, hvis den bliver vinterdækket. Så nu krydser jeg fingre.










Man kan ikke sige stenurtfamilien uden også at få husløgene med. Spindelvævshusløg Sempervivum arachnoides vokser i de europæiske bjerge fra Pyrenæerne til de østlige Alper, i Appenninerne og på Korsika. De vokser i sure miljøer på kiselholdig bund, på græsgange og på klipper i 2800 - 2900 meters højde.












Bjerghusløg Sempervivum montanum. Arten vokser i Alperne, på Korsika, i Appenninerne og i Karpaterne på bund med sur reaktion, på klipper, på heder med dværgbuske og på græsgange i op til 3400 meters højde. Den har bredt sig flittigt i nogle år, men det er første gang, at den har blomstret.












Til venstre Sempervivum calcareum "Bicolor". Til højre Sempervivum "Bronze" som ændre farve hen over året. 

Denne er en af de første husløg jeg købte. Jeg ved desværre ikke, hvad den hedder. Men det er nok en af mine favoritter.

Til venstre en jeg ikke kender navnet på. Til højre er det Sempervivum "Feldmaier", som jeg købte i foråret og som, da den først var begyndt at blomstre i slutningen af juni bare blev ved og ved.

De sidste tre er også navnløse. Generelt tåler husløg langvarig tørke og streng kulde, men de kræver et godt dræn.



Med den gulblomstrede husløg, hvis grågrønne rosetter er dækket af fine grå hår, vil jeg slutte dette indlæg. Hav det godt der ude i den mørke decemberaften. 

4 kommentarer:

  1. Flot indlæg Mai, jeg skal love for, at du har mange stenurt. Jeg har et par stykker, men ikke nær dem du viser her. Jeg må tilstå, at jeg heller ikke er så vild med dem, de breder sig lidt voldsomt og er ikke så kønne, når blomsterne er visne, men det er der jo heller ikke så mange blomster der er :) Husløg har jeg mange af, dem kan jeg godt lide.
    Kh Lisbeth

    SvarSlet
    Svar
    1. Tak skal du have. Ja nogle er det da blevet til. Jeg kunne nu godt finde på at købe et par stykker til. Jeg har en ide om at grave lidt mere græs op ved siden af, hvor nogle af dem står, og ja - der er jo plads til at brede sig lidt endnu.

      Slet
    2. Så mange flotte sedum du har! Jeg har også den 'Xenox' som du viser, og den liker jeg veldig godt. Jeg hadde en brokete/variegert sedum som het 'Frosty Morn' som vokste veldig dårlig. Den kunne minne om den du har der. Nå har jeg en som også er brokete på bladene men som vokser veldig godt. Jeg husker dessverre ikke hva den heter. Jeg samler også på sedum, og liker den så godt siden den tåler så mye :)

      Slet
    3. Tak skal du have. Det er blandt andet farven på "Xenox" blade, som jeg først faldt for. De passer så fint til blomstens farve. Og så er den sund og robust.

      Slet